top of page

Trykksår

Definisjon: Avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev, som et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Trykksår oppstår vanligvis over et benfremspring, men kan også være relatert til medisinsk teknisk utstyr eller andre objekt (EPUAP retningslinje)

 

Celler deformeres i forbindelse med trykk /skjærende krefter og dette fører til celledød i løpet av 10 minutter. Nyere forskning viser at dette er den primære årsaken til trykkskade. Det kan ta flere dager før skaden blir synlig på huden. Se figur 1 i Gefen et al., 2020. De fleste trykksårene oppstår på sakrum og hæler. Trykksår deles inn i ulike kategorier, avhengig av hvor dypt ned i vevet skaden går. Her finner du oversikt over de ulike kategoriene tatt fra 2014 retningslinjen fra EPUAP ( lenke mangler)

Trykksår er en pasientskade og er ett av de nasjonale tiltaksområdene i "I trygge hender". 

wounds_trykksår_192.png

Bilde 1.  Trykkskader er alvorlige og behandlingen er ressurskrevende. Bildet ovenfor viser en Grad III trykkskade på seteområde. Det er foreløpig ikke funnet benkontakt ved sondering av såret. Behandlingen består av total avlastning av området, debridering av nekroser og bandasjer som holder den bakterielle belastningen under kontroll. 

Forekomst: Trykksårforekomsten i norske studier ligger mellom 10-25 %, noe som innebærer at opptil 1 av 4 pasienter har trykksår mens de er innlagt i norske helseinstitusjoner (se artikler fra norske studier i lenker).

 

Risikofaktorer: De viktigste risikofaktorene som i seg selv gir økt trykksårrisiko er immobilitet, hudkvalitet/trykksår-status og hudperfusjon, inkl. diabetes. Andre viktige faktorer er bl.a. allmenntilstand, alder, ernæring og hudfuktighet. Coleman et al., 2013

 

Forebygging: I de fleste tilfeller kan trykksår forebygges men det innebærer at helsepersonal identifiserer de pasientene som er i økt risikogruppe for å kunne få trykksår. Det er avgjørende at det settes i gang med avlastende tiltak så snart man oppdager en situasjon hvor en pasient kan være utsatt for å få trykkskade. Når skaden allerede er skjedd kreves det ofte enorme ressurser for å få disse sårene til å gro. 

 

De aller fleste trykksår kan forebygges ved hjelp av enkle tiltak: hudvurdering inkludert risikovurdering, trykkfordelende underlag, hudpleie/kontinenstiltak, aktivitet/stillingsendring, ernæringstiltak om nødvendig, samt involvering av/informasjon til pasienten og pårørende PU Guidelines - EPUAP. Bruk gjerne algoritmen HUSKE som en huskeliste for forebyggende tiltak. Pasienten kan ha rett på trykksårforebyggende utstyr fra Hjelpemiddelsentralen/NAV– se her.  Trykksår-forekomst brukes også som en indikator for kvalitet av pasientomsorg og –pleie, både nasjonalt og internasjonalt.

Den internasjonale STOPP trykksår-dagen markeres årlig den tredje torsdagen i november – dagen gir oss en god mulighet til å sette fokus på trykksårproblematikken. Link til trykksårdagen + legge det gamle i arkiv Bilde med HUSKE og styret Les mer om ulike typer sårbehandlingsprodukter her (link til NIFS-side)

 

Behandling: De viktigste tiltakene i.f.m. behandling av trykksår, er de samme som for forebygging av trykksår: Avlastning av trykkområder! I tillegg anvendes grunnleggende sårbehandlingsprinsipper. Trykksår er en stor påkjenning for både pasienten selv og pårørende. Trykksår er smertefullt og kan i verste fall medføre død. Trykksår er dyrt for pasient og samfunn. En systematisk oversikt fra 2015 viser til kostnad pr. pasient pr. dag mellom 2.65 € og 87.57 € for forebyggende tiltak, mens behandling varierte fra 1.71 € til 470.49 € avhengig av setting og alvorlighetsgrad. Det er ingen tvil og at det er langt billigere å forebygge enn å behandle trykksår (Demarré et al., 2015).

 

Lokal behandling og produkter se her (lenken er ikke aktiv enda)

Aktuell litteratur og informasjon

I tillegg viser vi til EPUAP (European Pressure Ulcer Advisory Panel) sine retningslinjer. EPUAP-retningslinjene er oversatt til norsk i et samarbeid mellom NIFS og Pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender 24-7". Følgende personer takkes for betydelige bidrag:

  • Førstelektor, sykepleier og tidligere leder av NIFS, Arne Langøen, Høgskolen i Stord/Haugesund 

  • Sårsykepleier og tidligere sekretær i NIFS Guro Marie Eiken, Nøtterøy kommune

  • Styremedlem i NIFS, M.Sc. Klinisk spesialist i sykepleie/sår Eva Kronholm Heiberg, Diakonhjemmet sykehus, Oslo

  • PhD kandidat, sykepleier og leder av NIFS, Ida Marie Bredesen, Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus

  • Sårsykepleier Mari Robberstad, Stavanger Universitetssykehus

De norske retningslinjene finner du her:

nifs epuap.PNG
bottom of page