top of page

Diabetiske fotsår

shutterstock_422934313 diabetic foot.jpg
Nevroiskemisk sår medialt_edited.jpg

bildet til venstre: licence shutterstock

 

Definisjon: Sår under ankelnivå hos pasienter med diabetes, som kan relateres til senkomplikasjoner som nevropati og/eller redusert arteriell sirkulasjon (van Netten mfl. 2020). Sårene deles inn i 3 grupper, avhengig av primær årsak.

Forekomst: I løpet av livet vil 15-25 % av alle personer med diabetes få et fotsår. Størsteparten av sårene skyldes dårlig tilpasset fottøy. Diabetiske fotsår er et komplekst og alvorlig problem som krever omfattende og koordinert behandling fra forskjellige faggrupper. Amputasjon er en fryktet komplikasjon og i 2021 var det i Norge 461 amputasjoner hos personer med diabetes. Trenden er heldigvis nedadgående. Fordi årsaken til diabetiske fotsår ofte er sammensatt, er en tverrfaglig tilnærming til utredning, behandling og oppfølging, f.eks. i tverrfaglige fotsårteam, avgjørende for et vellykket resultat. Flere studier antyder en sammenheng mellom sårets varighet ved henvisning og behandlingsresultatet, og derfor anbefaler nasjonalfaglige retningslinjer at man har lav terskel for å henvise/konferere med spesialisthelsetjenesten om nyoppdagede diabetiske fotsår.

Diabetiske fotsår krever en tverrfaglig behandling og alle diabetiske pasienter med truende - eller eksisterende fotsår skal henvises til spesialisthelsetjenesten så rask som mulig.

 

Primærhelsetjenesten og fotterapeutene har en avgjørende rolle i forebygging av fotkomplikasjoner som kan oppstå på grunn av diabetes mellitus.

Alt helsepersonell som behandler pasienter med diabetiske fotproblemer, må sette seg inn i Helsedirektoratets nasjonalfaglige retningslinjer for forebygging og behandling av diabetiske fotkomplikasjoner. 

Nevropatiske sår: skyldes høyt trykk på fotens tråflate. Både tåtupper/pulpa (hvis hammertær), tær og metatarser er utsatt. Anslagsvis 80 % av alle nevropatiske sår skyldes dårlig tilpasset skotøy og/eller fremmedlegemer inni skoen. Utilstrekkelig trykkavlastning over tid bidrar etter hvert til utvikling av tykk og hard hud/callus og ofte subkutan blødning. Dette er forstadiet til et nevropatisk sår. Sensorisk nevropati gir redusert følsomhet slik at det kan ta tid før pasienten oppdager såret, noe som igjen gir økt risiko for infeksjon, stor vevsødeleggelse og mulig amputasjon. Trykkavlastning av sårområdet er avgjørende for at nevropatiske sår skal gro. Filtavlastning med individuelt tilpasset utsparring for såret eller ortose/TAFO er gode tiltak på kort sikt, mens ortopediske fotsenger og sko er viktigste trykkavlastende tiltak på lang sikt.

 

Charcot-fot er en relativt sjelden inflammatorisk tilstand som relateres til perifer nevropati, og som ubehandlet resulterer i ødeleggelse av fotstrukturen (beinvev, ledd og mykvev). Endret fotstruktur gir stor risiko for sårdannelse med tilhørende komplikasjoner. Typiske symptom i den innledende fasen er en varm (mer enn 2 grader varmere enn tilsvarende sted på motsatt fot), rød og hoven fot. Smerter og ubehag avhenger av grad av sensorisk nevropati. Vanlige feildiagnoser er DVT, infeksjon eller artritt. MR kan på et tidligere tidspunkt enn røntgen diagnostisere charcot-fot. Charcot-fot kan oppstå akutt/spontant uten kjent forutgående traume, men kan også oppstå etter gjennomgått brudd eller kirurgi. Tidlig oppdagelse og totalavlastning av foten i den aktive fasen er avgjørende for å forebygge deformitet og framtidig sårdannelse. Når charcot-foten er mindre enn 2 grader varmere enn den motsatte foten, er charcot-foten gått fra å være aktiv til å være inaktiv og risiko for fotdeformitet reduseres. Det er nå tilstrekkelig med trykkavlastning i form av ortopediske fotsenger og sko.

 

Iskemiske sår: skyldes redusert blodtilførsel til foten og sårområdet. Vevet får for lite O2 og næring slik at vevet dør. Typisk plassering for iskemiske sår er på tåtupper, i forbindelse med negler eller på oppsiden av tær/fot der det vanligvis ikke er trykk. Sårene har bratte, utstansede sårkanter og som regel sort eller gul nekrose i sårbunn. Iskemiske sår kan være dype og gå ned til sener og bein. Iskemiske sår er vanligvis svært smertefulle, men ikke alltid hvis pasienten har redusert følelsessans pga nevropati. Det viktigste tiltaket for at iskemisk sår skal kunne gro, er å gjenopprette blodsirkulasjonen. Les mer om arterielle sår her.

 

Nevroiskemiske sår: skyldes en kombinasjon av trykk og redusert arteriell sirkulasjon. Typisk plassering for nevroiskemiske sår er på tuppen av den lengste tåa, som regel stortåa, der den butter mot skotuppen, på innsiden av foten eller utsida av foten der foten er bredest og det oppstår trykk fra skotøy. Sårene kan starte som er rød flekk som raskt forverres og utvikler nekrotisk sårbunn. Omliggende hud kan ha noe hard hud/callus pga trykk over tid, men dette er ikke nødvendig. Primære behandlingstiltak avhenger av om det er nevropati eller iskemi som er mest framtredende. Noen ganger er det tilstrekkelig med trykkavlastning men ofte er det i tillegg behov for sirkulasjonsutbedring. Les mer om arterielle sår her.

Diagnostisering: Nevropati diagnostiseres lettest ved å utføre monofilament-test. Manglende fotpulser på fotrygg (ADP) og bak mediale malleol (ATP) samt redusert kapillærfylling, kan indikere redusert arteriell sirkulasjon. Ankel-arm-indeks (AAI) kan pga stive kar (mediasklerose) gi falskt forhøyet trykk og kan derfor være upålitelig. Tåtrykk er beste måte å avklare arteriell sirkulasjon hos personer med diabetes. Det finnes flere typer tåtrykksmålere tilgjengelig i Norge.

 

Behandling: Avhenger av bakenforliggende årsak(er). Nevropatiske sår krever trykkavlastning, vanligvis i form av individuelt tilpassede ortopediske fotsenger og sko (Søknad om ortopedisk hjelpemiddel). Les mer om søkeprosessen her. Iskemiske sår krever sirkulasjonsutbedring hvis dette er mulig. Eventuell infeksjon må identifiseres og behandles. Internasjonale og nasjonale retningslinjer anbefaler at man foretar en årlig undersøkelse med 10-g monofilament for å identifisere diabetisk polynevropati og for å identifisere personer med moderat eller økt risiko for utvikling av fotsår slik at man tidlig kan komme i gang med aktuelle sårforebyggende tiltak. Les mer her. Mange personer med diabetes trenger hjelp til å stelle negler og føtter, noe som er viktig for å forebygge sår. Om mulig, anbefales fotterapeuter med videreutdannelse innen diabetesfoten. Her finner du mer informasjon om fotterapeuter i ditt distrikt: https://finnfotterapeut.no/

 

Les mer om ulike typer sårbehandlingsprodukter her (lenken kommer snart)

 

Helsedirektoratet har utarbeidet informasjonsbrosjyrer om egenomsorg og forebygging av fotsår som fritt kan lastes ned og gis til pasienten:

Aktuell litteratur og informasjon

diabetes brosjyrene helsedirektoratet.jpg

Helsedirektoratet har utarbeidet fire informasjonsbrosjyrer  som kan lastes ned gratis og printes ut for å dele ut til pasienter. Du finner brosjyrene her:

  • Retningslinjer for ortopediske hjelpemidler til diabetesfot (brosjyre - NITO

Artikler:

bottom of page